Du finner varekurven nedest på siden.
Frederiks mynter og damer
Frederik IV (1699-1730) regnes som en samvittighetsfull konge. Han satt seg grundig inn i sakene, både store og små, både politiske og økonomiske. Kammerherren hans sa han var en nådig og mild konge. Vi har en rekke mynter i butikken preget for kong Frederik IV. Han preget hverken store speciedalere eller gullmynter, men parykkåtteskillingene og 4 markene hans er praktfulle mynter. Dessuten har de en spennende historie. En av dem er knyttet til en damehistorie.



Rytterkronen og dronningen
Frederik IV var gift flere ganger. Louise av Mecklenburg-Güstrow giftet han seg med allerede i 1695, og hun ble hans første dronning da han ble konge i 1699. Men allerede i 1703 giftet han seg med datteren til den prøyssiske statsministeren, Elisabeth Helene von Viereg. De var gift «på venstre hånd», i motsetning til dronningen som han var gift med «på høyre hånd». Elisabeth døde allerede det påfølgende år. Det var ikke uvanlig at kongene holdt seg med elskerinner, og da gjerne etter fransk mønster med en offisiell elskerinne. Men det å gifte seg med flere kvinner var spesielt for kong Frederik IV. Idag ville vi nok kalt ham polyamorøs, men den gangen ble denslags straffet med døden - om man var en simpel borger. Kongen slapp unna. Da han møtte Anna Sophie Reventlow i 1711, så ble det hans store kjærlighet. Hun var 18 år gammel, bare 22 år yngre enn kongen selv. Frederik giftet seg med henne «på venstre hånd» allerede i 1712, og da dronningen døde i 1721 ble hun gift «på høyre hånd» dagen etter begravelsen av Louise.

Den praktfulle Ryttermarken, eller Rytterkronen om man vil, er direkte knyttet til dronning Anna Sophie. Mynten er datert 1723, men ble preget i 1724 på grunn av tekniske problemer. Det er en av de flotteste 1700-tallsmyntene vi har, og kongen ønsket det skulle preges mynter for 50 000 riksdaler. Regnskapet viste at det ble preget mynter for 30 000 riksdaler, altså 45 000 eksemplarer. Hele opplaget ble gitt i gave til dronning Anna Sophie. Hvordan hun brukte pengene vet vi ikke, men en av dem har altså til slutt endt opp i myntbutikken på hjørnet.



Myntjuks
Alt var ikke fryd av gammen, dessverre. Kronemyntene - 4 markene - preget i 1724 og 1725 bar på en skammelig hemmelighet. Myntmester Henrik Christopher Meyer (1689-1729) fikk det for seg at han skulle sko seg på kongens rikdom, og preget mynter med et lavere sølvinnhold enn det som var foreskrevet. Han hadde trikset med myntene fra 1723 til 1727, og tilegnet seg dermed 40 000 riksdaler. Meyer hevdet myntene med lavere sølvinnhold var falske mynter preget i Holland, men han ble ikke trodd og stempelgravøren bekreftet at myntene var preget med hans stempler. Hollenderne var ikke ukjente for sine falske mynter, men denne gangen hadde de nok ingen skyld. Meyer ble dømt, og ble hardt fysisk straffet: Kakstrykning og brennemerking, han døde allerede etter kort tid i et lite fangehull på Akershus Festning.



Parykkskillingene
Frederik IVs regjeringstid var preget av mange store hendelser. Den senere admiral Peter Wessel Tordenskiold rømte med kongens følge da han besøkte Trondhjem i 1704. Svenskekongen Karl XII falt i Halden, og satt punktum for de svenske erobringsforsøkene i Norge.

Mange kjente igjen kongen på de små, men flotte 8-skillingsmyntene. De var på størrelse med et moderne kronestykke, og inneholdt godt sølv. Kongen selv var portrettert på forsiden, og han bar en flott parykk på hodet. Dermed kalles myntene kjærlig for parykkåtteskillinger. Disse myntene er fremdeles overraskende rimelige. I samtiden fant mange veien til bunadene som knapper eller anheng i søljer.



Tilbake